Sitter å surfer på nettet og et ord som tilstadig dukker opp de siste dagene er #drømmekroppen. Her følger det selvfølgelig med en link til en konkurranse, Jeg er jo ikke mindre nyskjerrig at jeg tar meg en titt på siden. Utrolig masse flotte og veltrente kropper der. Kan bare ikke erindre at jeg eller vi var så kroppsfikserte i 20 års alderen. Misforstå meg rett, det er bra at man tenker på på helsen og utseende men en kan jo få komplekser for mindre. 

Vi blir til stadig bombadert med diverse ned i vekt reklamer og avisene har jo også hevet seg på den bølgen for lenge siden, den ene kuren løses av den neste. De klarer ikke å bli enige med seg selv. Og ukebladene, joda her lyder overskriften: slik går du ned i vekt, men i samme bilag deler de ut 20 oppskrifter på "her får du de beste konfektkakene". Er ikke dette litt selvmotsigelig? Er det rart jeg blir forvirra?

Jeg ser ikke på meg selv som særlig overvektig og vil kalle meg rimelig normal. Joda litt for mye rundt rundt midjen har det blitt de siste årene. Men jeg må si at jeg fikk meg en liten oppvekker idag på jobb. Da jeg traff igjen en kollega som jeg sist så for en måneds tid siden cirka. Når du da snur deg sidelengs og pakker ut varer og får et klapp på magen (eller magepølsa som jeg kaller den) og utbryter næmmen så koselig!! Da tenker jeg i mitt stille sinn WTF.....huh. På tide å gjør noe med andre ord. Drømmekroppen 2013 kan jeg nok se lang etter med mine 70 kilo og sommer/bikini-formen er vell heller ikke helt på G, så vi får satse på neste års konkurranse da ;). Eller burde jeg meldt meg på som et motargument til alle de flotte trente og spreke kroppene som ligger ute ? Jada les misunnelse - skulle gjerne hatt den selvdisiplinen. Akk ja sann. Så fikk jeg lira av meg litt frustasjon. Ha en fortsatt fin dag alle flotte mennesker der ute.